De fire tilknytningsstilene hos voksne: trygg, engstelig, unngående og desorganisert

Det finnes fire tilknytningsstiler: trygg, engstelig, unngående og fryktsom-unngående, som ofte kalles desorganisert. De beskriver hvordan du reagerer når du søker nærhet, er redd for å miste den eller føler deg kvalt av den. To ting avgjør stilen din: hvor mye du frykter å bli avvist, og hvor lett det er for deg å lene deg på noen.

Det høres abstrakt ut, så denne artikkelen holder seg til det konkrete. Du får lese hvor tilknytningsstilene kommer fra, hvordan hver stil ser ut en vanlig dag, tre situasjoner der de fire stilene reagerer helt ulikt, og hva som virkelig hjelper hvis du kjenner deg igjen i en av de utrygge stilene.

Hvor tilknytningsstilene kommer fra

Tilknytningsteorien begynte med den britiske psykiateren John Bowlby. På 1950- og 1960-tallet hevdet han at babyer blir født med et system som holder dem nær dem som tar vare på dem. Når et barn føler seg utrygt, slås systemet på, og barnet søker trøst. Når trøsten kommer, roer systemet seg igjen.

Psykologen Mary Ainsworth gjorde ideen om til forskning. I et forsøk som ble kjent som Fremmedsituasjonen, så hun på hvordan ettåringer reagerte når forelderen gikk ut av rommet en liten stund og kom tilbake. Noen barn ble lei seg og lot seg raskt trøste. Andre reagerte nesten ikke. Atter andre forble sinte og utrøstelige, selv på fanget. Senere la Mary Main og Judith Solomon til en fjerde gruppe: barn som reagerte forvirret, som om de ville bort til forelderen og vekk på samme tid.

I 1987 viste Cindy Hazan og Phillip Shaver at voksne tar med seg lignende mønstre inn i kjærlighetslivet. Noen år senere beskrev Kim Bartholomew og Leonard Horowitz de fire voksne stilene som de fleste kjenner i dag. Siden den gang har forskere som oftest målt tilknytning med to skalaer i stedet for faste bokser.

En viktig ting før vi går videre: stilen din er ingen dom over barndommen din. Tidlige erfaringer spiller en rolle, men det gjør også senere forhold, vennskap, tap og temperamentet ditt.

To skalaer, fire stiler

Den første skalaen er tilknytningsangst. Den måler hvor mye du bekymrer deg for å bli forlatt, avvist eller elsket mindre enn du selv elsker. Den andre er tilknytningsunngåelse. Den måler hvor ubehagelig du synes nærhet er, og det å være avhengig av noen andre.

Legger du de to skalaene sammen, får du fire kombinasjoner:

Fordi det er skalaer, er ingen hundre prosent én stil. To personer med engstelig stil kan være svært ulike: den ene er litt usikker i starten av et forhold, den andre bekymrer seg hele tiden. Du kan også ligge nær grensen mellom to stiler. Derfor er en beskrivelse av en stil alltid en skisse, aldri et portrett.

De fire stilene på nært hold

Trygg tilknytning

Mennesker med trygg stil stoler som regel på at de de er glad i, bryr seg om dem. De kan være nær uten å føle seg fanget og alene uten å føle seg forlatt. Når partneren drar bort en helg med venner, savner de vedkommende og nyter samtidig den ledige kvelden.

Trygg betyr ikke perfekt. Trygge mennesker blir også sjalu, surmuler etter en krangel og har dårlige dager. Forskjellen er at de kommer seg raskere og har lettere for å si hva som skjer. «Jeg følte meg litt utenfor i går, kan vi snakke om det?» er en veldig trygg setning.

Engstelig tilknytning

Med en engstelig stil, også kalt engstelig-opptatt, betyr nærhet utrolig mye og føles lett å miste. Oppmerksomheten din går til små signaler: en kortere melding, en annen tone, en partner som virker fraværende. Når du kjenner avstand, vil du raskt få kontakten tilbake.

Engstelig tilknyttede er ofte varme, lojale og svært oppmerksomme på hvordan andre har det. Det vanskelige er at roen deres avhenger mye av den andre. Et sent svar kan ødelegge en hel kveld. Vi har skrevet en egen artikkel om akkurat det øyeblikket: hvorfor et sent svar føles så stort ved engstelig tilknytning.

Unngående tilknytning

Med en unngående stil, også kalt avvisende-unngående, føles selvstendighet trygt, og for mye nærhet føles som press. Unngående mennesker virker ofte rolige, dyktige og selvgående. De løser helst problemer selv og synes det er ubehagelig når noen lener seg på dem følelsesmessig.

Det betyr ikke at de ikke bryr seg. Forskning tyder på at også de kjenner stress i forhold, men at de skyver det unna eller legger det over i praktiske ting. Når en samtale blir følelsesladet, begynner en unngående person plutselig å snakke om logistikk, bytter tema eller må ut og løpe.

Fryktsom-unngående eller desorganisert tilknytning

Den fryktsom-unngående stilen kombinerer mye angst med mye unngåelse. Du vil ha nærhet og er redd for den. Når noen kommer nær, slapper en del av deg av, mens en annen gjør seg klar for skuffelse. Når noen trekker seg unna, kjenner du tapet sterkt, og likevel kanskje også lettelse.

Derfor kan forhold føles som en berg-og-dal-bane, for deg selv og for folk rundt deg. Den ene uka deler du mye, den neste trenger du avstand og vet ikke helt hvorfor. Stilen henger ofte sammen med erfaringer der de som skulle gi trøst, også var en kilde til uro. Slik er det ikke alltid, og det er aldri noe å skamme seg over.

Tre hverdagsøyeblikk, fire reaksjoner

Stilene blir tydeligere når man ser dem i praksis. Her er tre vanlige situasjoner og hvordan hver stil kunne reagert. Du kjenner deg sikkert igjen i mer enn én reaksjon, og det er helt normalt.

Partneren avlyser fredagskvelden

Fredag klokka fem. Partneren din skriver: «Beklager, jeg er helt utslitt, kan vi flytte middagen til søndag?»

Den trygge personen kjenner et lite stikk av skuffelse, svarer «Synd, men greit. Hvil deg» og bestiller pizza. Den engstelige personen leser meldingen tre ganger. Er det virkelig tretthet? Er noe galt? Det går av gårde en melding til med spørsmål om alt er i orden, og telefonen ligger innen rekkevidde hele kvelden. Den unngående personen kjenner mest lettelse over en ledig kveld og svarer med en tommel opp. Kanskje merker vedkommende ikke engang at den andre håpet på et varmere svar. Den fryktsom-unngående personen blir først såret, bestemmer seg så for at det uansett ikke var så viktig, og lurer resten av kvelden på om dette er begynnelsen på slutten.

En krangel om oppvasken

Egentlig handler det ikke om oppvasken. Det handler om følelsen av å gjøre mer enn den andre. Stemmene blir litt høyere.

Den trygge personen blir i samtalen, også når den er ubehagelig, og sier kanskje: «Jeg begynner å bli irritert, skal vi ta fem minutters pause?» Den engstelige personen vil løse det nå. En pause føles som å bli forlatt, så vedkommende følger etter partneren inn i neste rom. Den unngående personen stenger av. Blir stille, tar fram telefonen eller går ut for å «få luft». For vedkommende føles det som å bevare freden. Den fryktsom-unngående personen kan svinge mellom begge deler: først presse på for en løsning og så plutselig si «glem det, det spiller ingen rolle» og trekke seg helt unna.

Den tredje daten går kjempebra

Du har møtt noen. Den tredje daten er nydelig, dere prater til midnatt, og personen sier: «Jeg liker deg virkelig.»

Den trygge personen blir glad, litt nervøs og gleder seg til neste gang. Den engstelige personen kjenner en bølge av lykke som raskt slår over i spenning. Nå er det noe å miste. Tankene går til hvordan man holder fast i det. Den unngående personen liker også den andre, men setningen lander som press. De neste dagene kommer svarene litt saktere, og det blir lagt færre planer. Den fryktsom-unngående personen kjenner akkurat denne dragningen og tilbaketrekningen samtidig. Sender noe veldig kjærlig sent på kvelden og svarer så ikke på et døgn.

I alle tre øyeblikkene er fakta små. Forskjellen ligger i hva hver stil forventer skal skje etterpå.

Hvilken tilknytningsstil har jeg?

De fleste kan gjøre en første vurdering ved å se på reaksjonene sine i anspente øyeblikk, ikke i rolige. Når alt er bra, ser nesten alle trygge ut. Still deg selv disse spørsmålene:

• Når noen du er glad i, er fjern en dag, føler du deg da mest rolig, bekymret, lettet eller bekymret og lettet på samme tid?
• Vil du snakke ut med en gang etter en krangel, være alene først eller begge deler samtidig?
• Hvordan føles det når partneren din sier at vedkommende trenger deg? Varmt, stolt, ubehagelig eller innestengt?
• Er det lettere for deg å gi støtte eller å ta imot den?
• Pleier forholdene dine å føles stabile, intense, fjerne eller uforutsigbare?

Se også på mønstrene dine over tid. Mister du interessen akkurat når noen blir tilgjengelig? Føler du ofte at du bryr deg mer om den andre enn omvendt? Beskriver venner deg som selvstendig, klengete eller vanskelig å lese? Slike iakttakelser sier mer enn én dårlig uke.

Tar grubling stor plass i svarene dine, kjenner du deg kanskje også igjen i artikkelen vår om tegn på at du overtenker. Engstelig tilknytning og grubling går ofte hånd i hånd, særlig om natta.

Du kan også ta vår gratis test av tilknytningsstil. Den måler begge skalaene hver for seg og viser deretter hvilken av de fire stilene som passer best med svarene dine.

Når to stiler møtes i et forhold

Stilen din finnes ikke for seg selv. Den synes tydeligst sammen med noen andres.

To trygge partnere gir hverandre rom og nærhet uten særlig anstrengelse. En trygg partner kan også hjelpe en utrygg partner til å bli roligere med tiden, rett og slett ved å være forutsigbar og snill.

Den mest kjente kombinasjonen er engstelig og unngående. Den engstelige søker kontakt, den unngående føler seg presset og trekker seg unna, og det får den engstelige til å søke enda mer kontakt. Begge prøver å føle seg trygge, bare på motsatte måter. Mange par blir sittende fast i denne sirkelen i årevis uten å se at det er et mønster og ikke et sammenstøt mellom personligheter.

To engstelige partnere forstår hverandres behov for nærhet, men kan også gi næring til hverandres bekymringer. To unngående partnere kveler sjelden hverandre, men viktige følelser blir lett usagt helt til forholdet ligner mer på et bofellesskap. For en fryktsom-unngående partner kan enhver kombinasjon føles intens, fordi lengselen etter nærhet og trangen til å flykte hele tiden bytter på.

Ingen av kombinasjonene er dømt til å mislykkes. Det som hjelper, er å kjenne igjen mønsteret sammen og sette ord på det i et rolig øyeblikk: «Når du blir stille, løper jeg etter deg. Når jeg løper etter deg, blir du enda stillere. Skal vi prøve noe annet?»

Kan man endre tilknytningsstilen sin?

Ja. Tilknytningsstiler er ganske stabile, men ikke faste. Forskere snakker om opparbeidet trygghet hos mennesker som vokste opp med utrygg tilknytning og ble tryggere senere i livet, gjennom forhold, vennskap, terapi eller egen refleksjon.

Endring skjer som regel i små steg. Dette hjelper de fleste:

1. Legg merke til øyeblikket når systemet ditt slår seg på. Et hjerte som banker når en melding blir stående ubesvart, eller en sterk trang til å gå når noen kommer nær. Når du setter ord på det («dette er tilknytningsalarmen min»), får du litt avstand.
2. Ta en pause før du handler. Med engstelig stil betyr det å vente med den andre meldingen. Med unngående stil betyr det å bli i rommet fem minutter til før du går.
3. Si med enkle ord hva du trenger. «Det hjelper meg om du sier fra når du blir sen» virker bedre enn å teste om den andre merker det selv.
4. Øv på den motsatte bevegelsen i små doser. Er du engstelig, planlegg en kveld bare for deg selv og nyt den. Er du unngående, del én liten følelse om dagen.
5. Tilbring tid med trygge mennesker. Venner, kolleger eller en partner som er stabile og ærlige, viser nervesystemet ditt at nærhet kan være trygt.
6. Søk støtte når mønsteret er tungt. Hvis forhold gang på gang gjør vondt, eller hvis frykt og mistillit styrer livet ditt, kan en psykolog eller terapeut hjelpe mer enn noen artikkel.

Vær tålmodig med deg selv. Et mønster som hjalp deg å føle deg trygg i mange år, forsvinner ikke på en måned. Hver gang du handler litt tryggere enn du føler deg, bygger du en ny vane.

Hva testen sier, og hva den ikke sier

Vår test av tilknytningsstil gir deg en skår på begge skalaene og stilen som passer best. Da får du ord for det du kjenner, og et utgangspunkt for en ærlig samtale med deg selv eller partneren din.

Det finnes også tydelige grenser. Testen beskriver hvordan du har en tendens til å føle og reagere akkurat nå, ut fra dine egne svar. Den er ingen diagnose og sier ikke noe endelig om forholdet eller fortiden din. Svarene kan forskyve seg avhengig av forholdet du er i nå, humøret ditt den uka eller et ferskt brudd. Mange får et litt annet resultat et år senere, særlig etter en periode med endring.

Bruk resultatet som et kart, ikke som en merkelapp. Vil du se hvordan du elsker på andre måter, er testen av kjærlighetsstil et fint neste steg. Og tar du tilknytningstesten igjen om noen måneder, ser du kanskje at noe har flyttet seg.

Å vite hvilken tilknytningsstil du har, endrer ikke hvem du er. Men det hjelper deg å forstå hvorfor noen øyeblikk føles så store, og det gir deg et valg i hvordan du svarer på dem. Det er i det valget mesteparten av endringen begynner.