Bipolar lidelse eller bare humørsvingninger? Slik ser du forskjellen

Vanlige humørsvingninger er korte og følger det som skjer i livet ditt. Bipolar lidelse fungerer annerledes: Den kommer i episoder som varer dager eller uker, der energien, søvnen og oppførselen din endrer seg tydelig. Det mest talende tegnet er ikke nedstemthet, men en periode med uvanlig mye energi der du nesten ikke trenger søvn.

Nesten alle sier en gang "jeg er så bipolar i dag" etter en morgen full av energi og en kveld på sofaen. Slik ser ikke lidelsen ut. Her kan du lese hva bipolar lidelse egentlig er, hvordan den skiller seg fra vanlige opp- og nedturer, tre situasjoner som lett forveksles og hva du kan gjøre hvis du er i tvil om deg selv.

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en stemningslidelse der perioder med depresjon veksler med perioder med uvanlig høyt eller irritabelt stemningsleie. Tidligere ble den kalt manisk depressiv lidelse. Mellom episodene har mange det stabilt i uker, måneder eller til og med år.

Manualene psykiatere jobber med, den amerikanske DSM-5 og WHOs ICD-11, skiller mellom noen få former:

• Bipolar type 1. Minst én manisk episode. En mani varer minst en uke, mesteparten av dagen og nesten hver dag, eller kortere hvis personen må legges inn. Mange med type 1 har også depressive episoder.
• Bipolar type 2. Minst én hypoman og minst én depressiv episode. Hypomani er en mildere form for mani som varer minst fire dager på rad. Andre legger merke til den, men den snur ikke livet helt på hodet.
• Cyklotymi. I minst to år tilbakevendende perioder med lettere hypomane og depressive symptomer, som likevel aldri er sterke nok til å regnes som en hel episode.

Hvordan ser mani eller hypomani ut? Personen føler seg uvanlig energisk, oppstemt eller irritabel. Hen trenger mye mindre søvn og føler seg likevel opplagt. Tankene raser, hen snakker fortere og hopper fra én idé til den neste. Hen begynner på ti ting samtidig, bruker mer penger enn vanlig eller tar sjanser hen ellers ville unngått. Ved full mani kan man til og med miste kontakten med virkeligheten.

En depressiv episode varer minst to uker: nedstemthet eller tap av interesse, tretthet, for mye eller for lite søvn, vansker med å konsentrere seg, skyldfølelse eller følelsen av å være verdiløs og noen ganger tanker om døden.

Bipolar lidelse starter ofte i slutten av tenårene eller tidlig i voksen alder. Den er vanligere i noen familier, men det er sjelden én enkelt årsak. Med behandling, som regel en kombinasjon av medisiner, psykologisk oppfølging og en fast døgnrytme, lever mange et stabilt liv.

Bipolar eller bare humørsvingninger: hva er forskjellen?

Det er dette spørsmålet de fleste faktisk skriver inn i Google. Forskjellen ligger sjelden i hvor vondt et øyeblikk føles. Den ligger i mønsteret. Fem ting hjelper deg å skille dem.

1. Varighet. Vanlige humørsvingninger varer timer, noen ganger en dag eller to. En bipolar episode varer dager til uker og har en tydelig begynnelse og slutt. Du våkner ikke "annerledes" én morgen, du er annerledes i en hel periode.

2. Anledning. Vanlig humør følger som regel det som skjer: en fin helg, en krangel, en frist, dårlige nyheter. Bipolare episoder kan utløses av stress eller for lite søvn, men virker ofte som om de kommer fra ingensteds og passer ikke til situasjonen.

3. Søvn og energi. Dette er det viktigste hintet. I en hypoman eller manisk periode sover folk tre eller fire timer og våkner uthvilt, natt etter natt. Det er noe annet enn å ligge våken fordi tankene kverner, og være helt utslitt dagen etter.

4. Oppførsel. I en episode gjør folk ting som ikke ligner dem: store kjøp, plutselige planer, mye mer prat, meldinger midt på natten, konflikter. Den som har vanlige humørsvingninger, føler seg annerledes, men oppfører seg stort sett som vanlig.

5. Andre merker det. Hypomani føles ofte godt innenfra. Nettopp derfor er den vanskelig å se hos seg selv. Venner, en partner eller kolleger merker det ofte først: "du er så rask", "du er ikke deg selv", "du bruker mye penger for tiden".

Én ting er viktig: Ingen av punktene beviser noe alene. Lite søvn før en viktig frist eller begeistring over en ny forelskelse er helt normalt. Det er først sammen at de sier noe, altså når det dreier seg om en periode som varer i dager, endrer søvn og oppførsel og blir lagt merke til av folk rundt deg.

Tre situasjoner som lett forveksles

Uka etter eksamen

Ingrid er 21. Etter uker med lesing består hun de siste eksamenene. En hel uke går hun ut nesten hver kveld, sover fem timer, planlegger en tur med venninnene og føler seg på topp. Etterpå sover hun i to dager, føler seg litt flat og tar fatt på hverdagen igjen.

Dette er ikke hypomani. Det gode humøret hennes har en tydelig grunn, hun blir sliten av de korte nettene og tar igjen søvnen, og etterpå er alt som vanlig. Intenst, men helt forståelig.

Mannen med tre nye selskaper

Erik er 34 og vanligvis en rolig regnskapsfører. En vår begynner han uten spesiell grunn å sove fire timer per natt og har det likevel fantastisk. På to uker registrerer han tre selskaper, bestiller dyrt utstyr og ringer venner ved midnatt med planer. Når samboeren prøver å bremse ham, blir han sint. Etter omtrent tre uker forsvinner energien, og det følger en lang, mørk periode der han knapt kommer seg ut av sengen.

Dette mønsteret, en tydelig periode med mindre søvnbehov, raske planer, risikabel pengebruk og irritabilitet, fulgt av en depresjon, er nøyaktig det leger ser etter. Det er en grunn til å gå til legen, ikke til å vente.

Depresjonen som stadig kom tilbake

Sofie er 28 og har blitt behandlet for depresjon to ganger. Antidepressiver og terapi hjelper, men nedturene kommer tilbake. Først når en psykiater spør om andre perioder, kommer noe fram. Hver vår har Sofie noen uker der hun sover lite, gjør unna hele gjøremålslista, kjøper nye klær og føler seg "endelig som meg selv". Disse ukene har hun alltid sett som de normale.

Denne situasjonen er vanlig. Bipolar type 2 blir ofte oppdaget sent, fordi folk søker hjelp under depresjonen og ikke nevner de gode periodene. Hypomani føles ikke som et problem. Derfor spør legen spesifikt om det.

Er det bipolar lidelse eller borderline?

Denne forvekslingen er vanlig, fordi begge innebærer sterke følelser. Forskjellen ligger igjen i mønsteret.

Ved bipolar lidelse kommer stemningen i episoder på dager til uker, med en tydelig endring i søvn og energi, og mellom episodene kan man være helt stabil. Ved borderline, også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, skifter følelsene ofte i løpet av timer, gjerne utløst av noe i en relasjon: en melding som ikke blir besvart, en følelse av å bli avvist. I tillegg er det varige vansker med selvbildet, en følelse av tomhet og frykt for å bli forlatt.

De to kan også opptre samtidig. Hvis du kjenner deg mer igjen i sterke reaksjoner på andre mennesker, ser vår borderlinetest nettopp på det mønsteret. Og hvis det først og fremst er kritikk eller avvisning som slår deg ut av balanse, har du kanskje mer nytte av artikkelen om avvisningssensitivitet.

Hvordan kjenner du det igjen hos deg selv?

Fordi hypomani ofte føles godt, kjenner man den sjelden igjen mens den pågår. Det fungerer bedre å se tilbake. Disse spørsmålene kan hjelpe:

• Har du hatt en periode på flere dager der du trengte mye mindre søvn og likevel var full av energi? Ikke én natt, men flere på rad.
• Sa folk rundt deg at du var annerledes? Raskere, mer høylytt, mer irritabel, mer urolig.
• Gjorde du ting du senere angret på eller ikke kjente deg igjen i? Store kjøp, plutselige beslutninger, risikabel oppførsel, meldinger du vanligvis aldri ville sendt.
• Endte perioden i en nedtur? Et fall etter toppen er et vanlig mønster.
• Finnes bipolar lidelse eller en annen stemningslidelse i familien din? Det betyr ikke at du har det, men det er nyttig informasjon for en lege.

Legg merke til forskjellen fra tanker som kverner når du ligger i sengen. Å ligge våken fordi hodet ikke stopper, og være helt ødelagt dagen etter, passer mye bedre med overtenking enn med hypomani. Kjenner du deg igjen der, er artikkelen om tegn på at du overtenker et bedre sted å begynne.

Leger bruker noen ganger Mood Disorder Questionnaire (MDQ), et kort kartleggingsskjema som Hirschfeld og kolleger utviklet i 2000, for å se om en grundigere utredning er fornuftig. En kartlegging er, akkurat som testen vår, et første steg og ikke en endelig dom.

Hva kan du gjøre hvis du er i tvil?

Før stemningsdagbok i noen uker. Skriv hver kveld ned et tall for humøret fra 1 til 10, hvor mange timer du sov, hvor mye energi du hadde og om noe spesielt skjedde. Mønstre du ikke ser fra dag til dag, blir synlige over uker. En lege kan gjøre mye mer med dette enn med "jeg er litt nede iblant".

Spør noen som står deg nær. Spør partneren, en venn eller en forelder om de noen gang har sett perioder der du var tydelig annerledes. Blikket deres fyller inn det du selv overser.

Pass på søvnen. Faste leggetider og nok søvn hjelper nesten alle med å holde humøret mer stabilt. For lite søvn kan også utløse en episode hos dem som er sårbare for det. Vær forsiktig med alkohol og rusmidler, de gjør svingningene større.

Snakk med fastlegen. Ta med dagboken og noen konkrete eksempler. Nevn ikke bare de tunge periodene, men også de gangene du følte deg uvanlig bra eller energisk. Nettopp den informasjonen fører ofte til riktig diagnose.

Søk hjelp med en gang hvis det haster. Hvis du har tanker om å ta ditt eget liv, eller hvis noen rundt deg ser ut til å miste kontakten med virkeligheten, kontakt lege eller legevakt med en gang, ring 113 ved akutt fare eller ring Mental Helse sin hjelpetelefon. Det er ikke å overreagere.

Hva testen vår sier, og hva den ikke sier

Vår bipolartest spør om fire områder: perioder med høyt stemningsleie, energi og aktivitet, depressive perioder og hvordan humøret ditt endrer seg over tid. Du tenker på livet ditt som helhet, ikke bare de siste ukene. Det tar omtrent fem minutter.

Hva den kan: Den viser i et tydelig språk på hvilke områder svarene dine skiller seg ut. Det kan hjelpe deg å forstå ditt eget mønster bedre og avgjøre om det er verdt å ta det opp med en fagperson. Mange synes også det er lettere å snakke med en lege når de først har satt ord på opplevelsene sine.

Hva den ikke kan: Den stiller ikke en diagnose. En lav skår garanterer ikke at ingenting er galt, og en høy skår betyr ikke at du har bipolar lidelse. Tretthet, stress, for lavt eller for høyt stoffskifte, medisiner, rusmidler, ADHD og andre tilstander kan gi lignende opplevelser. Bare en lege eller psykiater kan skille det fra hverandre etter en grundig samtale om historien din.

Se derfor resultatet som starten på en samtale. Hvis resultatene dine reiser spørsmål, ta dem på alvor og snakk om dem med noen som kan se hele bildet.

Når er humørsvingninger bare en del av livet?

Ikke enhver berg- og dalbane trenger en merkelapp. Hormoner, en travel periode, for lite søvn, sorg eller en stor endring kan gjøre humøret mer ustabilt en stund. Det er menneskelig. Så lenge humøret ditt følger det som skjer, du sover normalt når det er rolig, og du klarer hverdagen din, hører det sannsynligvis til den du er og det du står i.

Det er en annen sak når svingningene kommer i tydelige perioder, endrer søvn og oppførsel og hindrer deg i å fungere. Da er det verdt å se nærmere på det. Ikke for å sette en merkelapp på deg selv, men fordi god hjelp virkelig gjør en forskjell.

Vil du ha et første inntrykk av ditt eget mønster? Ta den gratis bipolartesten og les resultatet i ro og fred. Bestem deretter, gjerne sammen med noen du stoler på, hva du vil gjøre med det.